Kultivert kjøtt kan potensielt redde milliarder av dyr og gi store klimagevinster. De siste årene har forskere i selskaper verden over utviklet teknologien, som har ført til at prisen på kultivert kjøtt har blitt redusert med 99 prosent.
Dyrkingen av dyreceller danner en biomasse som er genetisk identisk med kjøtt, men mangler ofte tekstur og struktur.
«Kultivert kjøtt har muligheten til å revolusjonere matproduksjonen, men dets suksess avhenger av å komme seg over noen tekniske utfordringer.»
Ved University College London har det nylig skjedd et gjennombrudd innenfor kultivert kjøtt. Forskere har utviklet en metode for å omdanne næringsrike rester fra ølbrygging til et spiselig stillas. Slike syntetiske stillaser er ofte kostbare å produsere, så metoden kan fjerne en viktig flaskehals.
Og det har andre fordeler: Teksturen og munnfølelsen til matvarer, særlig alternative proteiner, kan være avgjørende for at forbrukere velger dem.
Stillaset kan også bidra til å skalere produksjon, som lenge har vært en utfordring for mange aktører i bransjen. Kultivert kjøtt kan kutte utslipp og spare mange dyr, men ingen produsenter har så langt skalert opp produksjonen til industrielt nivå.
– Kultivert kjøtt har muligheten til å revolusjonere matproduksjonen, men dets suksess avhenger av å komme seg over noen tekniske utfordringer, kommenterer hovedforfatteren av studien, Richard Day, i en pressemelding.
Prosessen består av å bruke bryggerigjær til å kultivere bakterien k. xylinus, som fører til produksjon av celllulosepellikel. Pellikelen høstes, og celler plasseres i den, og stables i gelé for å skape en kube.
Denne teknikken brukes allerede i tradisjonell matlaging rundt om i verden. På Fillipinene benyttes samme bakteriekultur for å lage nata de coco, en fermentert gelé av kokosmelk.
Kuer i kjøttindustrien krever store landarealer for beiting i tillegg til areal til produksjon av fôr. Dersom kjøttet produseres i bioreaktorer, kan behovet for store beiteområder reduseres og presset på skogområder avta.
Kultivert kjøtt reduserer også den største utslippskilden fra produksjonen av kukjøtt: Metan fra kuas fordøyelse. Analyser viser at ved bruk av fornybare kilder til produksjonen av kultivert kjøtt, kan det redusere utslipp ytterligere.
Dersom teknologien skaleres og godkjennes for salg, kan den redusere behovet for slakting av dyr, og vi får et kjøtt på markedet som fører til mindre dyrelidelse.
Flere land har allerede godkjent kultivert kjøtt for salg til forbrukere, som Singapore og Australia, mens i Europa utarbeides det nå retningslinjer for disse nye matvarene.
De fleste nordmenn spiser fortsatt kjøtt, selv om mange er kritiske til deler av kjøttproduksjonen.
Undersøkelser utført på vegne av NOAH viser at 60–70 prosent av nordmenn er imot flere standardpraksiser i kjøttproduksjon når de beskrives konkret. I USA mener 71 prosent av amerikanerne at praksiser i fabrikklandbruk er uakseptable.
Samtidig ser vi at det folk mener ikke nødvendigvis reflekteres i handlingene – et fenomen som omtales som et «intention–behavior gap».
Kultivert kjøtt kan være en løsning på dette dilemmaet. Her i Norge viser undersøkelser allerede at rundt en fjerdedel er villig til å prøve kultivert kjøtt.
