Gå til hovedinnhold

Forskere: Plantebasert mat kan redde oss fra hetebølger  

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 17. juli

Husdyrproduksjon – eller dyrelandbruk om du vil – er ansvarlig for mer enn halvparten av den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen frem mot 2020.

Bare i Storbritannia has antall dager med dags-temperaturer over 30 °C og netter med over 18 °C mer enn firedoblet seg i Stor-London) i perioden 2016 til 2025 sammenlignet med perioden 1961 til 1990.

Og forskere er klare i talen: Ineffektivt, ressurskrevende og miljøbelastende dyrelandbruk må ta på seg mye av ansvaret.

Faktisk hersker det bred enighet i vitenskapelig miljøer om at oppdrett av dyr til kjøtt- og meieriindustrien er en versting når det gjelder de stadig økende globale temperaturene, og den stadig mer omfattende klimakrisen vi befinner oss i, hvor ekstremvær, flom, tørke og skogbranner har blitt stadig mer vanlige.

Skogbrann på Tazmania i Australia
Foto: Matt Palmer

Hetebølgene har formelig avløst hverandre hittil denne sommeren, og i land som Frankrike, Spania og Italia har det vært spesielt ille. Bare i juni be det registrert over 12.000 hetebølge-relaterte dødsfall i Europa, og ingenting tyder på at situasjonen kommer til å se bedre ut når juli går mot slutten.

På vei mot en livsfarlig fremtid

Friederike Otto, som arbeider som professor i klimavitenskap ved Londons Imperial Collage, uttalte nylig:

– Det er en slags trist unødvendighet med alt dette. Klimaforskere som meg kommer med de samme uttalelsene år etter år. Ja, det er klimaendringer. Nei det ikke El Niño.

Han la til:

– For å forklare det på en enkel måte, vi er på vei mot en livsfarlig fremtid, og det er på tide å tråkke hardt på bremsene. Denne varmen er ikke bare slitsom eller til bry, den er en stadig voksende trussel mot liv og folkehelse. Hver eneste hetebølge utsetter oss for fare, og det er på høy tid at vi behandlet dette som den krisen det faktisk er.

«Den første dagen med over 40 grader burde fått oss til å våkne opp.»

Sist gang temperaturer i Storbritannia nådde 40 °C var i 2022. Og siden den gang har verden virkelig fått føle effektene av en stadig varmere planet med flommer, tørke, skogbranner, stormer og ødelagte avlinger. I 2024 oversteg den globale oppvarmingen 1,5 °C i løpet av et helt år for første gang, og hundrevis av forskere spådde at temperaturene vil nå eller overstige en oppvarming på 2,5 °C innen 2100.

Hetebølge i Firenze, Italia
Foto: Richard Vanlerberghe

I Storbritannia har temperaturene steget jevnlig de siste 50 årene, og 2025, altså fjoråret, var det varmeste året landet noensinne har registrert. Per i dag tror ikke eksperter at Storbritannia vil klare å nå målet om netto nullutslipp innen 2050 med sin nåværende kurs. Dagens kurs inkluderer bare «troverdige» planer for å takle én tredjedel av de nødvendige utslippskuttene.

– Den første dagen med over 40 grader burde fått oss til å våkne opp, men noen trykket tydeligvis på slumreknappen, uttaler Otto.

Han legger til:

– Å nå 40 grader igjen burde få alarmklokker overalt til å ringe.

Dyrelandbruk må fases ut

I fjor konkluderte en fagfelle-vurdert studie med at dyrelandbruk er ansvarlig for så mye som 53 prosent av det gjennomsnittlige globale temperaturøkningen mellom 1750 og 2020. Den samme studien konkluderte med at fossilt brensel, som man lenge har sett på som en hovedsynder når det gjelder klimaendringer, bare er ansvarlig for 19 prosent av globale gjennomsnittlige temperaturøkninger.

Bare kjøttproduksjon har økt med 400 prosent siden 1961, og i gjennomsnitt spiser alle dobbelt så mye kjøtt i dag som de gjorde på 1960-tallet.

Les også