FN: Verden styrer mot overskridelse av 1,5 grader – vegansk kosthold kan bremse utviklingen  

Parisavtalen har som mål å holde oppvarmingen langt under 2 grader, som har vært ansett av eksperter å være for farlig. Risikoen øker med hver eneste brøkdel av en grad. I et optimistisk scenario, anslås toppunktet til rundt 1,8 grader.

Men, med dagens politikk er vi på kurs mot en oppvarming på 1,9 til 3,6 grader innen 2100.

UNEP skisserer et ideelt scenario der vi bikker over 1,5, når en topp, og reduserer deretter mot 1,5 grader igjen. Jo lavere toppen blir og jo kortere overskridelsen av målet er, desto lavere blir risikoen og skadene.

En tilbakevending til 1,5 grader er mulig, men ikke garantert. Å nå målet vil fortsatt kreve enorme tiltak og radikale transformasjoner, ifølge FN. Det vil kreve raske og dype utslippskutt, netto-nullutslipp og deretter vedvarende netto-negative CO2-utslipp, samtidig som metanutslippene reduseres kraftig.

Med oppvarming over 1,5 grader finnes det ingen positive utfall. Det vil uansett forårsake permanente følger, men dersom vi snur har vi mulighet til å begrense omfanget.

En studie av vesteuropeiske kostholdsmønstre fant at alle de kostholdsmønstrene overskred det matsystemspesifikke utslippsbudsjettet for 1,5-gradersmålet. Det veganske kostholdet hadde de laveste beregnede utslippene.2 En nyere studie i Scientific Reports konkluderer med at en rask reduksjon i en betydelig andel animalske matvarer er nødvendig for å nå internasjonale klimamål.3

– Kjøttproduksjon er noe av det mest arealkrevende som finnes, og er i tillegg en av de største årsakene til klimagassutslipp. Ved å kutte ned på kjøtt, kutter man direkte i klimautslipp, samtidig som man bidrar til mer areal for natur, som er nødvendig for å motvirke klimaendringer, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH.

Kostholdsendringer essensielt for å begrense klimapåvirkning

Flere analyser viser at vi ikke når klimamålene våre uten betydelige kostholdsendringer. En reduksjon i utslippsintensive animalske matvarer, kombinert med mer plantebasert mat, er essentielt for å dempe klimautslipp.

Matindustrien står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Landbruksdyr, og særlig drøvtyggere som kuer står for en av de mest potente klimagassene, nemlig metan. Over en 20-årsperiode har ett kilo metan rundt 80 ganger større oppvarmingspotensiale enn ett kilo CO₂. Metan har en kortere atmosfærisk levetid enn CO₂, på rundt 12 år, slik at raske kutt i metan kan dempe oppvarmingen på relativt kort sikt.

32 prosent av menneskeskapte metanutslipp kommer fra animalsk landbruk, da særlig fra enteriske utslipp fra storfe, ifølge UNEP.

UNEP-rapporten viser til at kostholdsendringer kan redusere matsystemenes utslipp med opptil 0,7–8,0 Gt CO₂e per år i 2050, samtidig som det gir fordeler for bruk av landareal og helse.

I IPCCs spesialrapport om klima og landbruk, som UNEP viser til, er det øvre anslaget på 8 Gt CO₂e bygger på plantebaserte kosthold.

Et bytte til plantebasert kosthold kan derfor gi en utslippsreduksjon tilsvarende åtte ganger utslippene fra den globale flyindustrien er i dag.

Animalske varer står for få kalorier, men for store skader

Animalske matvarer står for mindre enn 15 prosent av kaloriene vi spiser i verden, men forårsaker 71 prosent av biodiversitettapet og 59 prosent av det beregnede karbontapet fra jordbruksareal, ifølge en ny studie fra Nature Foods, omtalt av Sentient Media.5

Til tross for at kjøtt ikke er hovedtema i rapporten, viser figur 3.1 at jordbruk og skogbruk har det nest største reduksjonspotensialet etter energi, henholdsvis 12,8 og 14,7 Gt CO₂e. Energisektoren ligger høyest, med 14,7 Gt CO₂e.

– Miljødirektoratet fremhever plantebasert mat som et av de mest effektive klimatiltakene. Med FNs nye og skremmende rapport om hvor vi er på vei, må regjeringen ta tak og begynne omstillingen til mer plantebasert mat.

I rapporten Klimatiltak i Norge 2026, beregner Miljødirektoratet at et forbruk i tråd med de nasjonale kostrådene kan bidra til utslippsreduksjon på om lag 2,25 millioner tonn CO₂e i 2035. Kosterådene er i stor grad basert på plantebasert kost.

Martinsen reagerer på at til tross for at plantebasert mat er en så stor del av klimaløsningen, omtales kjøtt sjeldent i medienes klimaomtale.

– Når det å spise plantebasert mat i stedet for kjøtt utgjør samme forskjell som å kvitte seg med bensinbilen, er det uforståelig at det knapt nevnes i mediene, sier Martinsen.