EU kan kutte landbruksutslipp med 5 prosent med satsing på plantebaserte og alternative proteiner  

Men dersom hele EU gjør koordinerte endringer på hvor proteinet kommer fra, kan utslippene fra landbruket reduseres med 5 prosent. Det skriver EEA i sin nye rapport om proteindiversifisering, hvor de går gjennom risiko og muligheter for bærekraftige matsystemer.

Plantebasert trekkes frem som det viktigste verktøyet

Plantebaserte proteiner er det alternativet som trekkes frem av rapporten som det alternativet med den mest umiddelbare positive effekten på klima.

Årsaken er at det finnes allerede etablerte produksjonssystemer, markedet er etablert, og det er relativt høy forbrukergjenkjenning og aksept.

Plantebaserte proteiner har stort potensial for å redusere drivhusgasser, nitrogenutslipp og bruk av landareal. Samtidig skaper det muligheter for å restaurere natur og ny verdiskaping innenfor landbruk og matsystemer.

Det er store skjevheter i ressursutnyttelse for matvarer med animalsk opphav, og plantebasert mat som spises av mennesker. Produksjon av landbruksdyr krever både mer fôr, landareal og næringsforbruk per andel protein man får tilbake.

I bare EU er 47 prosent av biomassen bruk for mat, fôr og strø. Av all denne biomassen, går 38 prosent til dyrefôr, mens kun 9 prosent er plantebasert mat som går rett til menneskelig forbruk.

Det plantebaserte markedet alene er anslått å vokse fra 24 milliarder dollar i 2025 til 35 milliarder dollar innen 2030. Europa er for øyeblikket det største markedet i verden for plantebasert mat, og er i en god posisjon til å konkurrere i dette markedet.

Når det gjelder andre alternative proteiner, kommer de ikke like godt ut som plantebaserte alternativer i rapporten. Det er både på grunn av manglende forbrukeraksept, teknologi og hva vi faktisk vet om klimaavtrykket. I rapporten har EEA vurdert insekter, biomassefermentering (som Quorn), presisjonsfermentering og kultivert kjøtt.

I rapporten understrekes det at overgangen til mer plantebasert er en gradvis overgang, og påpeker hvor viktig det er at det skjer på en sosialt rettferdig måte, og at det må underbygges av gode politiske rammeverk som sikrer både forbrukere og produsenter.Å legge til rette for gode rammevilkår for produsenter som bytter fra animalsk produksjon til kornproduksjon eller lignende er blant virkemidlene som trekkes frem.

Animalsk produksjon står for 65 prosent av landbrukets utslipp i EU

Husdyrholdet står for mer enn 65 prosent utslipp fra landbruket i EU, hvor beiting og fôrproduksjon sammen tar opp mer enn halvparten av det tilgjengelige landbruksarealet. Ved siden av fôrproduksjon er EU svært avhengig av importert fôr.

To tredjedeler av maten husdyrene får, er importert fra et par land, i all hovedsak Brasil, Argentina og USA. Fôrproduksjonen er igjen koblet til avskoging og tap av biologisk mangfold i deler av Sør-Amerika.

Husdyrhold sto for 95 prosent av EUs totale ammoniakkutslipp i 2023, som er en stor kilde til luftforurensning fra finpartikler. Amoniakkutslipp ble koblet til 206 000 tidlige dødsfall i Europa i 2023.

Britiske medier har nylig satt søkelys på hvordan landets amoniakkutslipp er konsentrert rundt kylling- og grisefarmer.

I Norge kommer 90 prosent av ammoniakkforurensning fra gjødsel fra landbruksdyr og mineralgjødsel.

Nitrogen fra husdyrhold fører også til vannforurensning og eutrofiering.

Ifølge World Weather Attribution(WWA) ville Europas hetebølge vært nærmest umulig uten menneskeskapte klimaendringer. I juni 2026 har flere temperaturrekorder blitt satt over hele Europa, og i for eksempel Tyskland har det blitt satt flere rekorder bare den siste måneden.