Bakgrunnen for det nye regelverket er et vedtak i Europaparlamentet fra oktober, der flertallet gikk inn for å forby kjøtterstatningsprodukter som vegetarburgere og vegetarbiff å bruke «kjøttord» som burger, biff, kotelett og så videre. Målet, ifølge lovforslaget, var å reservere disse begrepene kun for kjøttprodukter, beskytte europeisk matkultur og unngå villende merking og markedsføring for forbrukere.
Veggisburgere og pølser består
Og nå har altså dommen falt, og mange kjøtt-navn på produkter har nå blitt forbudte å bruke på vegetariske og veganske matvarer. Disse inkluderer blant annet: ‘Fjærkre’, ‘gås’, ‘sau’, ‘geit’, ‘kyllinglår’, ‘indrefilet’, ‘ytrefilet’, ‘flakestek’, ‘rygg’, ‘ribbe’, ‘spareribs’, ‘bog’, ‘bacon’, ‘skank’, ‘vinge’, ‘bryst’, ‘lever’, ‘lår’, ‘entrecôte’, ‘T-beinstek’, og ‘rumpestek.’
Ordet kjøtt i seg selv blir også forbeholdt kjøtt fra dyr. Heller ikke laboratoriedyrket kjøtt får nå lov til å bruke begrepet ‘kjøtt’ på sine produkter.

Men kjøttbransjen og bøndene fikk det ikke helt som de ville, for begrepene ‘burger’ og ‘pølse’ ble ikke med på listen over navn som kun kan benyttes av animalske produkter, og dermed kan disse to fortsatt brukes om produkter som er vegetariske eller helt veganske.
Kjøttbønder under press
Etter flere år med nedgang i hvor mye kjøtt europeere spiser, og hvor stadig flere velger å spise et plantebasert kosthold for dyrene, planeten og egen helse er det kanskje ikke så rart at både bønder og kjøttbransjen føler seg litt nervøse, og at det har blitt jobbet mye for å få på plass et forbud mot vegetariske og veganske produkter som benytter seg av ord og terminologi kjøttbransjen føler de burde ha enerett på.
Avgjørelsen fra Europaparlamentet forrige uke ses derfor nok på som en seier for europeiske kjøttbønder, som har argumentert høylytt for at plantebasert mat som etterligner kjøtt kan være misvisende for forbrukerne og true næringsgrunnlaget deres.
– Denne avgjørelsen er et meningsfullt steg mot mer rettferdige og fleksible landbruksmarkeder, sier landbruksminister Maria Panayioto Kypros, som har det roterende presidentskapet i EU-rådet. Den franske høyrepolitikeren Céline Imart, som ledet an i kampen mot kjøttnavn på plantebaserte produkter, beskrev avtalen som en «uomtvistelig suksess for våre bønder».
– Ved å lovfeste bruken av begrepene ‘biff’ og ‘lever’ for våre bønders produkter, og ved å forplikte oss til å utvide listen under de neste forhandlingene, har Parlamentet tatt et avgjørende skritt fremover, uttalte Imart i etterkant av Europaparlamentets dom.
Forbrukere lar seg ikke forvirre
Ett av argumentene som ble brukt av både bønder og kjøttprodusenter for å fremme det nye lovforslaget, var at såkalte kjøttnavn på plantebaserte produkter forvirrer forbrukere, som ikke «forstår hva det er de kjøper.»

Dette stemmer dog ikke med hva spørreundersøkelser viser, som alle peker på at forbrukere ikke lar seg forvirre i det minste, og har full kontroll på eksisterende merking av plantebaserte matvarer.
En ny spørreundersøkelse hvor 20.000 europeere ble spurt om bruken av kjøtt-relaterte navn som ‘pølse’ og ‘burger’ og ‘nugget’ for plantebaserte matvarer viste at de langt fleste forbrukere ikke lar seg forvirre av bruken av disse navnene i det hele tatt, og at bekymringene EU-parlamentet la frem i stor grad ikke eksisterer. I tillegg viste det seg også at forbrukere flest ikke støtter opp om Europaparlamentets nye retningslinjer.
Ifølge nettstedet Vegconomist.com var allerede i fjor høst offentlig motstand mot lovforslaget stor. Hele 69 prosent av deltakerne på den nye spørreundersøkelsen oppga at de er imot restriksjoner på bruken av kjøtt-relaterte navn på plantebaserte produkter, og et stort flertall føler at å lage et strengere regelverk rundt dette ikke er nødvendig.
Agustin Reyna, direktør i forbrukerorganisasjonen BEUC, er enig, og uttalte seg i etterkant av dommen forrige uke til nyhetsbyrået AFP.
-Folk flest har ikke problemer med produktene, så lenge de tydelig merkes som vegetariske eller veganske. De nye reglene vil øke forvirringen og er rett og slett ikke nødvendige.
Et steg tilbake for EUs klimamål
Ironisk nok, på samme dag forrige uke som Europaparlamentet ble enige om å forby vegetariske og veganske produkter å benytte seg av en hel rekke ulike ‘kjøtt-navn,’ så ble komiteen også enige om en ny europeisk klimalov, hvor ambisiøse klimamål ble satt.
Ett av hovedmålene i den nye klimaloven er at Europa skal prøve å oppnå en 90 prosent kutt i utslipp av klimagasser, noe eksperter stort sett er skjønt enige om at ikke kommer til å gå om man ikke drastisk gjør en ending i kosthold og matvaner.
– Skal vi oppnå disse klimamålene må det bli enklere å velge mer bærekraftig mat, ikke vanskeligere, sier Jasmijn de Boo, global administrerende direktør i ProVeg til nettavisen Euronews.
– Plantebaserte matvarer har som regel et langt mindre klimaavtrykk enn animalske produkter, både når det gjelder bruk av vann og dyrkbar jord, samt klimagassutslipp, slik at all miljøpolitikk og alle europeiske retningslinjer når det gjelder mat og kosthold burde reflektere dette. Nå når Europa prøver å nå viktige og ambisiøse nye klimamål, så er det liten tvil om at få områder er like viktige som nettopp matproduksjon, og fokus burde være på å ta vare på bøndene, opprettholde bærekraftig matproduksjon og minimere reduserte avlinger som følge av klimaendringer. Denne symbolske navnedebatten har ingen hensikt, og tar tid og ressurser fra mange andre viktige problemstillinger som burde vært på agendaen i stedet for.