Gå til hovedinnhold

Et knapt tiår uten bunntråling ga tre ganger mer liv på havbunnen  

Julie Kvamme

Oppdatert 26. mai

Arter som lever på havbunnen er særlig sårbare for bunntråling og mudring. Etter nesten ti år med strengt vern mot bunntråling sør for den skotske øya Arran har forskere undersøkt hva som skjer. Funnene viser at havbunnen våkner til liv igjen når den får ro fra menneskelig aktivitet.

For rundt ti år siden etablerte Skottland «South Arran Marine Protected Area», et område som strekker seg over rundt 280 km². Området ligger sør for øya Arran på vestkysten av Skottland.

Store deler av området har siden fått sterk beskyttelse mot bunntråling i snart ti år. I studien kommer det frem at økosystemer som tidligere har vært sterkt degradert nå er på bedringens vei.1

De har avdekket et mylder av liv i området. I de mest beskyttede områdene fant forskerne omtrent tre ganger så mange bunndyr sammenlignet med områder uten vern.

Fant nærmere 150 arter

Selv om havbunnen tilsynelatende ser livløs ut, finnes det et rikt liv i det nå vernede sjøområdet. Forskerne har allerede funnet nærmere 150 arter i det som bare utgjør en liten del av havbunnen.

Disse artene gjør viktig arbeid for økosystemet: Små skapninger som bor der omrører sedimenter, noe som er viktig for karbonlagring.

Infauna var det forskerne fant mest av. Dette er dyr som bor nedgravd i sedimentene. Dette er ikke overraskende, ettersom mange av artene har rask reproduksjon, kort livssyklus, med noe høyere toleranse for forstyrrelser sammenlignet med epifauna.

Epifauna, dyr som lever oppå havbunnen eller festet til underlag, responderte også positivt, men disse artene behøver lenger tid for gjenoppretting.

Det ble også observert noen fisker – men ikke mange. En av artene som kun ble funnet i de svært beskyttede områdene, hvor all form for fiske er forbudt, var Labrus mixtus, eller blåstål/rødnebb. Arten ble ikke observert i de mindre beskyttede områdene hvor fiske tillates. Fiskebestandene som ble observert, var hovedsakelig små og unge individer.

Hva er bunntråling, og hvordan påvirker det livet i havet?

Store deler av den europeiske havbunnen har blitt pløyd gjennom av tungt fiskeutstyr i flere århundrer, og det er vanskelig å vite hva en naturlig, urørt havbunn ville sett ut som. En analyse fra 2017 anslår at rundt 86 prosent av havbunnen i Nordsjøen og Keltersjøen er fysisk påvirket av bunntrålende fiskeutstyr.2

Bunntråling fungerer ved at tunge fiskenett trekkes av trålere langs havbunnen. Dette river opp og kan føre til omfattende fysisk skade på havbunnen. Denne praksisen er nærmest middelaldersk, med røtter tilbake til 1300-tallet, og ble industrialisert på 1800-tallet.3

Da forskere undersøkte europeiske havbunner med moderne dykkerutstyr i midten av forrige århundre, var det antatt at den tilsynelatende livløse havbunnen var naturlig. Det er nemlig vanskelig å vite om enkelte havbunner som er dominert av mudder og sedimenter representerer naturlige økosystemer, eller om de er slik som følge av langvarig menneskelig aktivitet.

Moderne estimater tyder for eksempel på at 17,000 km² av den europeiske havbunnen en gang var dekket av europeisk flatøsters, som dannet viktige økosystemer.4 Disse viktige østersbankene er i dag vurdert som funksjonelt kollapset av IUCN.5

Filmen «Ocean» av David Attenborough fra 2025 omhandler blant annet hvordan bunntråling påvirker sjøbunnen – og hvordan det påvirker oss på land.

Svakt vern av havet i Norge

I Norge finnes det 20 marine verneområder, og fire marine nasjonalparker langs kysten.

Gjennom Naturavtalen har Norge sluttet seg til målet om å verne 30 prosent av hav- og naturområdene, men våre marine verneområder utgjør ikke mer enn 4,5 prosent av norske havområder.

At områder er vernet, er ikke ensbetydende med at det ikke fiskes der. I Norge har det i stor grad blitt benyttet gradvis vern, og det er tillatt med bunntråling i flere marine verneområder og nasjonalparker.

Les også