Dette er maten som gir langt liv, sier forskere – men nordmenn spiser ikke nok av det  

Og vi har faktisk blitt bedre til å spise grønt her i Norge, i alle fall når det gjelder grønnsaker (frukt burde vi alle spise langt mer av). Ifølge en ny rapport fra Helsedirektoratet spiste nordmenn i 2024 77,7 kilo grønnsaker per person. Det er hele 5,6 kilo mer grønnsaker per person per år sammenlignet med i 2023, noe som ekspertene er enige om at er en svært positiv utvikling.

Men der hvor stadig flere av oss legger mer plantekost på tallerkenen, så er det dessverre én matvaregruppe som glimrer med sitt fravær på norske tallerkener – og det er bekymringsverdig når man vet at forskere har identifisert nettopp disse matvarene som en del av det optimale kostholdet man burde spise om man vil leve lengst mulig.

Nysgjerrig på hva det er vi alle burde spise mer av, men som nordmenn flest spiser altfor lite av? Bønner, erter og linser.

Flere store samlestudier har pekt på viktigheten av å spise mer belgvekster og nå vi også norske ernæringseksperter sørge for at dette også blir en større del av det norske kostholdet.

– Belgvekster og nøtter er faktisk de matvaregruppene nordmenn flest vil ha størst effekt av å spise mer av. Hvis nordmenn spiser mer belgvekster og nøtter kan de rett og slett leve lenger, sier lege og ernæringsforsker Lars Fadnes til Forskning.no.

Vi er for så vidt ikke alene om å ikke spise nok bønner. Nylig oppfordret kjendiskokk Jamie Oliver briter til å spise langt mer bønner.

I et intervju med The Times forklarte TV-kokken:

– Bønner er bra for planeten da de tilfører nitrogen tilbake til jordsmonnet. I tillegg er bønner noe av det beste vi kan spise for tarmhelsen. Her i Storbritannia får flesteparten i seg altfor lite fiber i sitt daglige kosthold. Så om det er noe vi burde anbefale alle å spise mer av, så er det nettopp bønner.

Vi spiser nok proteiner, men for mye kjøtt

De siste årene har det vært mye snakk om proteiner og viktigheten av å få i seg nok av dette, og det lanseres stadig nye matvarer med ekstra høyt proteininnhold. Men er proteinmangel egentlig et problem for nordmenn flest?

Nei, mener Fadnes, som advarer at å spise for mye proteiner kan til og med virke mot sin hensikt.

– Ved mindre man sulter eller har en veldig spesiell diett, spiser de fleste nok protein. Det er sjelden noen grunn til å forsøke å øke proteininntaket. Det gir vanligvis ingen helsegevinst, men kan faktisk ha noen negative konsekvenser. Det er fordi proteiner er en dårligere energikilde enn karbohydrater eller fett. Det gir flere avfallsprodukter og hvis man spiser veldig mye protein, kan det også bidra til fedme.

Det er også bekymringsverdig at nordmenn flest fortsatt får i seg for mye kjøtt og sukker, mener ernæringsforskeren.

– Nordmenn spiser for mye av både rødt kjøtt, bearbeidet rødt kjøtt og mat og drikke med tilsatt sukker. Jo mer man spiser av disse matvarene, jo større blir risikoen for å få diabetes type 2, hjerte og karsykdom og flere kreftsykdommer.

Fadnes anbefaler å redusere inntaket av disse matvarene fremfor å fokusere på å unngå for eksempel ultraprosessert mat.

– Prosessering har noe å si, men under kategorien ultraprosessert mat finner vi både sunn og usunn mat. Grovbrød kan klassifiseres som ultraprosessert, men likevel være sunt. Det er særlig den ultraprosesserte maten som er laget av animalske produkter eller som har høyt sukkerinnhold som er forbundet med helserisiko, forklarer han.

Spis mindre kjøtt og mer planter om du vil leve lengre

Ifølge Fadnes kan en normal, norsk 40-åring leve to til fire år lenger ved å endre kostholdet sitt til en optimal balanse mellom de ulike matvaregruppene.

Det vil blant annet bety å redusere inntak av prosessert kjøtt, rødt kjøtt og tilsatt sukker betydelig, og å øke inntak av plantebaserte matvarer som belgvekster og grønnsaker.

For dem som har et usunt kosthold, er effekten desto større. De kan øke forventet levealder med opp mot 10 år hvis de klarer å nærme seg et optimalt kosthold.

– For de fleste av oss vil et helt optimalisert kosthold ikke være et mål. Da blir livet veldig innskrenket. Men jeg tror mange vil ha nytte av å vite hvilke endringer som gir størst effekt. Og så kan man huske på at den negative effekten av å spise noe usunt en gang iblant er mye mindre enn den positive effekten av å spise sunt i hverdagen, sier Fadnes.