Gå til hovedinnhold

Den virale japanske snøapen Punch: En viral historie med et større perspektiv  

Julie Kvamme

Oppdatert 02. mars

En syv måneder gammel japansk snøape, Punch, har skapt stort engasjement på nett. Videoer av samspillet hans med de andre apene har fått mange til å reagere og føle sterk sympati med den lille karen – men er det apene eller menneskene som behandler Punch verst? Historien om Punch viser oss hvor like, og ulike vi er.

Punch ble født i fangenskap 26. juli, midt under en hetebølge i Japan. Han ble avvist av moren, som ble mor for første gang. I naturen skjer dette sjelden. Det er normen at makak-mødre viser omsorg og oppdrar barna sine. Avvisning av avkom er relativt lav i stabile flokker.

Forskning viser at stress, sosial forstyrrelse og unaturlige forhold i fangenskap kan påvirke morsatferd hos primater. I dyreparker og laboratorier, der flokkstrukturer ofte er kunstig sammensatt, ser man oftere avvikende atferd enn i det fri.

Derfor har han blitt tatt hånd om av to mennesker ved Ichikawa dyrepark, med mål om å sosialisere ham senere. I januar ble han introdusert for resten av flokken, men overgangen til å være med de andre apene har vært stor, og reaksjonene på internett har vært sterke: Videoklipp som har gått viralt på nett, viser tilsynelatende at de andre apene avviser ham. I en annen hendelse ser det ut til at en av de andre makakene drar Punch etter seg.

Disse bildene settes opp mot scener der Punch står alene Punch står alene og klamrer seg til kosedyret sitt, slik unge aper ofte klamrer seg til mødrene sine. Det er både rørende og sårt på samme tid. For oss mennesker kan det oppleves som mobbing og urettferdig behandling av Punch.

Men at unge makaker tester grenser, knuffer, leker og etablerer rang, er helt naturlig, fortalte primatekspert Alison Behie til The Guardian.

– Det er ikke mobbing, det er helt vanlig sosial adferd, fortalte hun den britiske avisen.

Dette må til for at Punch skal sosialiseres og finne sin plass i flokken. Det er rett og slett naturlig adferd for disse dyrene.

Det som derimot ikke er naturlig, er rammene i dyreparken: Betonggulv, begrenset plass og mangel på naturlige elementer. Men det behøver ikke være slik, og snøaper som lever i det fri har rikholdig adferd.

Ti fakta om japanske snøaper i det fri

1 Svært tilpasningsdyktige primater

Nærbilde av japans snøape i profil.
Foto: Canva

De finnes over hele Japan, på tre av øyrikets hovedøyer – Honshu, Shikoku og Kyushu. Her varierer klimaet fra subtropisk til subalpint. Det gjør dem til en av de mest allsidige og tilpasningsdyktige ikke-menneskelige primatene. Bestander på nordlige Honshu overlever vintre med meterhøy snø og temperaturer godt under frysepunktet.

2 Japanske snøaper er svært intelligente

To voksne snøaper og et barn som holder seg til en av de voksne.
Foto: Canva

De regnes som svært intelligente. Japanske makaker har vist evne til problemløsning, sosial læring og komplekse allianser.

3 De er verdens nordligste ikke-menneskelige primater

En voksen og ung japansk snøape ved vannkanten i snørike omgivelser.
Foto: Canva

De kan bli mellom 50–60 cm høye (ikke medregnet halen) og leve opptil 25–30 år i naturen. De har en kort hale, som er mellom 7–12 cm lang. Den brukes hovedsakelig til å regulere kroppstemperaturen, som står i motsetning til de fleste andre makaker, som bruker halen sin for å holde balansen.

4 Tar seg gjerne et varmt bad

En ung japansk snøape holder seg fast i snøen mens hen bader i varme kilder.
Foto: Canva

Siden apene lever i både kalde og tempererte områder, er de (som oss mennesker) trukket mot varmt vann. Du har kanskje sett bilder av snøaper som bader i varme kilder, særlig kjent fra nasjonalparken Jigokudani i Nagano. Studier viser at det ikke bare er for hyggens skyld, det er også positivt for helsen deres. Aper som bader i varme kilder, plukker luseegg fra andre deler av kroppen enn apene som ikke bader, og det ser ut til å ha positive effekter på tarmhelsen deres.

Dette er kulturell, lært adferd som har spredt seg gjennom generasjoner, etter at snøaper observerte mennesker som badet i det varme vannet og etterlignet dem. Nå er de badende apene blitt en yndet turistattraksjon, som man kan besøke – på dyrenes premisser.

5 De leker med snø!

Japansk snøape med nevene i snøen.
Foto: Canva

Observasjoner fra Jigokudani og andre områder viser unge makaker som ruller og kaster snøballer. Leken styrker sosiale bånd og motoriske ferdigheter.

6 Damene styrer showet…

Japansk snøape klatrer i tre.
Foto: Canva

De er svært sosiale og er matrilineære, det vil si at hunnene styrer flokken. Hunner blir i gruppen hele livet og danner stabile slektslinjer, mens hanner forlater flokken ved kjønnsmodning.

7 … og damene bestemmer over parringen

En japanske snøape plukker lus av en annen i snøen.
Foto: Canva

Hunner har en aktiv rolle i paringsvalg: De kvinnelige apene bestemmer hvorvidt de skal parre seg med en hann, og hannens dominans er ikke avgjørende for om hunnen ønsker å parre seg med ham. I tillegg virker det som om kvinnelige japanske snøaper er biseksuelle, da hunnapene ofte hygger seg sammen utenom parringssesongen.

8 Individuelle ansikter og viktig mimikk

Tett på ansiktet til en japansk snøape som ser rett i kamera.
Foto: Canva

De har svært varierende ansiktsstrukturer, øyefarger, pelsfarger og ansiktsuttrykk, som skiller dem fra andre primatarter. Forskning viser at macaquer gjenkjenner hverandre visuelt og sosialt, og at ansiktsmimikk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen deres.

9 Deler kultur gjennom generasjoner

En voksen og ung japansk snøape ved vannkanten i snørike omgivelser.
Foto: Canva

De er kulturelle dyr og deler kunnskap på tvers av generasjoner. På øya Koshima observerte forskere på 1950-tallet at en ung hunn, Imo, begynte å vaske søtpoteter i vann før hun spiste dem, for å fjerne sand fra dem. Hun dyppet også søtpotetene i det salte sjøvannet for smak. Atferden spredte seg sosialt og ble videreført mellom generasjoner, og står som et eksempel på kulturell overføring hos dyr.

10 Flere avanserte kokketeknikker

Japanske snøaper som bader i varme kilder.
Foto: Canva

Snøapen Imo utviklet også en spesiell “hvete-teknikk”. Hun kastet hvete blandet med sand i vann, slik at kornene fløt opp og sanden sank. Dette spredte seg også til resten av flokken hennes.

De ligner oss mennesker

Deres intelligens, sosiale kompleksitet og biologiske likhet med mennesker er nettopp grunnen til at de brukes i medisinsk forskning. Det er et paradoks: De ligner oss nok til å være vitenskapelig verdifulle, og blir derfor sårbare for utnyttelse.

Japanske snøaper utnyttes til dyretesting, men det finnes ikke offisielle tall for hvor mange som brukes i Japan. Den samme skjebnen gjelder også mange andre typer makaker.

Også i Europa brukes primater i biomedisinsk forskning. Sverige har blant annet Karolinska Institutet hatt rundt 50 primater tilknyttet Astrid Fagræus Laboratorium.

Men det finnes lys i enden av tunnelen. I fjor startet USA å avvikle sine forsøk på makaker, som ble brukt til å forske på smittsomme sykdommer, HIV og hepatitt. Selv om fremtiden er usikker for disse dyrene som har levd livene sine i fangenskap, er det et steg i retning bort fra dyreforsøk, med bruk av alternative forskningsmetoder, som for eksempel cellulære modeller.

Globalt finnes det 23 anerkjente makakarter, og 16. mars markeres den internasjonale makak-dagen, med mål om å rette oppmerksomhet mot artene og utfordringene de står overfor: Tap av habitat, handel, fangenskap og bruk i dyreforsøk.

Punch sosialiseres nå med andre aper, som er bedre for ham enn å kun sosialiseres med mennesker, men bak betongvegger får de sjelden utløp for alle sine naturlige behov. Det som er sikkert, er at livet til Punch og de andre apene i dyreparken ville hatt et helt annet liv i det fri.

På reisefot? Slik gjør du det på dyrenes premisser!

Les også