Veien til slutten på forskning på sjimpanser
I 2011 konkluderte USAs Institute of Medicine (som i 2015 byttet navn til National Academy of Medicine) med at det ikke fantes noen medisinske eller adferdsmessige forskningsområder hvor bruk av sjimpanser var nødvendige.
Basert på denne rapporten annonserte NIH i 2013 at de ville trekke tilbake støtte til de fleste forskningsprosjekter som involverte sjimpanser. Beslutningen trådte først i kraft 2015.
Planen var å flytte de fleste sjimpansene til reservatet Chimp Haven. Der har sjimpansene store skogsområder å boltre seg på, der de kan leve i tråd med sine naturlige behov, klatre i trær og danne sosiale grupper.
Totalt hadde NIH rundt 360 sjimpanser i forskningsanlegg i Alamogordo Primate Facility, New Mexico, og to andre laboratorier i Texas.
Samtidig ønsket NIH å beholde 50 sjimpanser, for potensielle fremtidige behov innen forskning. Dette ble møtt av kritikk av dyrevernsgrupper og forskere.
Denne planen fikk uansett en brå slutt, da NIH i 2015 kuttet all økonomisk støtte til sjimpanseforskning. USA var da det siste landet i verden som avviklet medisinske forsøk på sjimpanser.
Kampen for de siste sjimpansene
Over 300 sjimpanser har blitt flyttet til reservatet siden 2013.
I 2019 var det 44 sjimpanser igjen på Alamogordo. NIH erklærte at disse sjimpansene var i for dårlig helsemessig forfatning til å tåle transporten til Chimp Haven.
Over halvparten av sjimpansene er ansett som geriatriske, og sliter med kroniske helseproblemer som hjertesykdom, diabetes og leddgikt.
For dette møtte NIH skarp kritikk fra både dyrevernsorganisasjoner og forskere, som mente at sjimpansene ville ha bedre forhold i reservatet, selv med sine helseutfordringer.
Et argument for flytting var at Chimp Haven hadde tilpassede fasiliteter og veterinærkompetanse for å ta vare på eldre og syke sjimpanser, langt mer egnet enn de gamle, understimulerende labarotorielokalene.