David Attenborough fyller 100 år: – Planeten vår tåler ikke milliarder av kjøttetere  

Naturen fantes der ute, og dyrene var der og kom til å forbli der. Trodde vi.

David Attenborough startet sin interesse for natur som barn. Han var særlig interessert i fosille. Et møte arter som ikke lenger eksisterer, som ikke hadde sett dagens lys på hundre millioner av år. Kanskje det var et forvarsel for verden han skulle beskrive i sine senere år.

Gjennom karrieren har han bidratt til mer enn 100 dokumentarer om dyr og naturens vidundere.

I store deler av Attenboroughs karriere og livsverk ble økosystemer presentert som stabile, kompliserte, men uten umiddelbar trussel. Menneskelig påvirkning ble nevnt, men fikk liten plass. Attenborough formidlet alltid kunnskap med nysgjerrighet og selvsikkerhet.

Naturen var der ute til vår beundring, stabil, med liten grunn til å tro at vi var på vei mot et farlig vippepunkt.

Formidlet om en naturlig verden i endring

Siden 1950-tallet, da Attenborough begynte sin karriere i BBC, har antageligvis 500-1000 arter blitt utryddet fra jorden. Dette er kun de dokumenterte artstapene.

På 2000-og 2010-tallet ble menneskapte klimaendringer bekreftet av vitenskapelig konsensus.

Verden endret seg, det samme gjorde budskapet til Attenborough. Hans dokumentarer endret karakter: De inneholdt fortsatt vakre bilder av natur og dyr, men Attenborough snakket mer om konsekvensene av våre handlinger.

Han begynte å snakke tydeligere om hvordan menneskelig aktivitet gjør verden mindre stabil, både for dyr og mennesker.

Attenborough spiser ikke lenger rødt kjøtt

– Jeg får ikke se hvordan historien ender, men etter et helt liv hvor jeg har fått utforske planeten, er jeg fortsatt overbevist om at jo mer folk setter pris på og forstår den naturlige verdenen, jo større håp har vi for å redde den og oss selv, sa han i forbindelse med lanseringen av filmen Ocean i 2025.

I BBC-dokumentaren “Extinction: The Facts” fra 2020, advarer Attenborough om hvordan tap av biologisk mangfold er en av de største truslene i vår tid.

Den handler om den pågående sjette masseutryddelsen, og menneskers rolle i utryddelsen. En masseutryddelser defineres som tap av minst 75 prosent av arter i en kort geologisk periode, på mindre enn 2 millioner år.

Biologer anslår at vi mennesker nå står for en utryddelsesrate som er mellom 100 og 10 000 ganger høyere enn en naturlig utryddelsesrate. 73 prosent av verdens ville dyr har blitt borte siden 70-tallet. Flere av disse er på randen av utryddelse.

En av de største truslene mot naturmangfold er ironisk nok dyr: Husdyrhold krever store landarealer, som fortrenger de ville dyrene.

Dette har også vitenskapsformidleren David Attenborough anerkjent.

– Vi må endre kostholdet vårt. Planeten vår tåler ikke milliarder av kjøttetere, har Attenborough uttalt.

Vårt globale matsystem er ikke bærekraftig på sikt, og er en stor trussel mot ville dyr verden over. På grunn av dette, spiser ikke David Attenborough lenger rødt kjøtt. Attenborough har tatt til orde for en mer plantebasert verden, for å gi mer plass til naturen og ville dyr.

– Halvparten av verdens dyrkbare jord brukes til jordbruk. 70 prosent av verdens fugler er husdyr, de aller fleste er kyllinger.

Under COP26 talte han om klimaendringer og naturkrisen. Han poengterte at mennesker er verdens beste problemløsere, og uttrykte håp om at den yngre generasjonen vil bidra til å løse klimaendringer.

– Gjennom min levetid har jeg sett en forferdelig nedgang. I deres kan dere – og burde dere – bevitne en vidunderlig forbedring, sa Attenborough under talen sin.