I Storbritannia skyter salget av bønner, tofu og tempeh i været, en trend vi har sett tendenser til en stund allerede.
For der hvor salget av kjøtterstatningsprodukter har gått litt tilbake de siste par årene, så har salget av såkalte hele, plantebaserte matvarer, som linser, bønner, tempeh og tofu gått jevnt og trutt oppover. Faktisk viser nye tall at salget av disse matvarene gikk med 7.3 prosent målt i antall varer solgt og hele 10.1 prosent i salgsinntekt i første halvdel av 2026 sammenlignet med samme periode i 2025.
Briter vil ha bønner
Ifølge an analyserapport utgitt av klima- og miljøorganisasjonen Madre Brava ser man nå er markant endring i britiske forbrukeres kjøpevaner, der de i stadig økende grad bytter ut både kjøtt og kjøtterstatningsprodukter med naturlige planteproteiner som bønner, linser, tempeh og tofu.
Rapporten, som har fått det fengende navnet ‘Britain Backs Beans‘ – eller ‘Briter vil ha Bønner’, som vi kanskje kan kalle den på norsk, viser at britiske forbrukere vil i aller høyeste grad fortsette å spise plantebasert, og spise mer plantebasert enn før, de har bare byttet type produkter de bruker penger på fra kjøtterstatningsproduker til hele planteproteiner.

Salg av alle hele, plantebaserte ingredienser har økt, rapporterer Madre Brava, og bekrefter at salget av tørkede bønner, linser og erter har steget med hele 16.7 prosent. Salget av hermetiserte bønner har steget 6.4 prosent, salget av tofu har gått opp med 6.4 prosent, mens salget av tempeh faktisk har gått opp med imponerende 71.5 prosent fra første halvdel av 2025 til første halvdel av 2026!
Pris og fiber-fokus spiller inn
Hvorfor stiger salget av rene planteproteiner såpass kraftig nå? Ifølge Madre Brava sin analyserapport er det primært to faktorer som driver denne utviklingen, og ikke overraskende er den første pris.
De siste årene har prisøkningen på kjøtt vært betydelig høyere enn det man har sett på plantebaserte produkter som bønner og linser. Faktisk har prisen på belgfrukter holdet seg lavere enn den generelle matvareinflasjonen, noe som selvsagt gjør disse matvarerne til et langt mer budsjettvennlig alternativ for forbrukere.

Det har nok også spilt litt inn at både sosiale medier og media generelt har hatt et voldsomt fokus på fiber det siste året. Vi vet at forbrukere, særlig de som hører til milleniumsgenerasjonen (født mellom 1981 og 1996) og Generasjon Z – eller GenZ – som de også kalles (født mellom 1997 og 2012), er stadig mer helsebevisste.
Mange forbrukere i disse aldersgruppene har kastet seg over trenden med ‘fibermaxxing’, som handler om å maksimere inntaket av kostfiber man får i seg, samt minimere inntaket av mettet fett og ultraprosessert mat.
