Mange tidligere studier som ser på UPFer, sammenligner høyt bearbeidete matvarer, som plantebaserte kjøtterstatninger, med hele plantevarer, og ikke nødvendigvis animalske matvarer, som de er ment å erstatte. Men nettop der skiller denne artikkelen seg ut, for her har forskerne sammenlignet veganske erstatninger med sine animalske motparter.1
Plantebasert melk, plantebasert kjøtt og margarin er ofte – men ikke alltid – kategorisert som UPFer, men i motsetning til deres animalske motparter, inneholder de ikke kolesterol eller heme-jern. De inneholder også som regel mindre mettet fett, svovel, lavere konsentrasjoner av forgrenede aminosyrer, og inneholder kostfiber, som ikke finnes i animalske matvarer.
Erstatninger for rødt kjøtt, melk og smør er ofte sunnere enn de animalske originalene
Ved utbytte av rent kjøtt mot plantebaserte kjøtterstatninger, gav det en reduksjon i totalt kolesterol, LDL-kolesterol, kroppsvekt, nitrosoforbindelser(som kan være kreftfremkallende) TMAO( som øker risikoen for hjerte- og karsykdom) – ammoniakk, og førte til en forbedring av utskillelse av kortkjedede fettsyrer, som har en positiv effekt på fordøyelsen.
Margarin i stedet for meierismør gav også en reduksjon i totalt kolesterol, LDL-kolesterol, samt redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og redusert total dødelighet.
Å bytte fra kumelk til soyamelk, gav igjen tilsvarende reduksjon i totalt kolesterol, LDL-kolesterol, samt redusert CRP – alle disse tingene er til sammen faktorer som er koblet til redusert risiko for brystkreft.
Det store fokuset på NOVA-klassifiseringer og hvorvidt mat innenfor visse kategorier er usunne, har gjort at plantebaserte erstatninger har blitt fanget opp i store brede kategorier, hvor de ikke nødvendigvis hører hjemme. Den løse standarden og mangelen på strammere definisjoner innenfor NOVA, gjør de vitenskapelige resultatene uklare.
I fjor kom en stor UPF-studie fra The Lancet – men i studien var det svært lite datagrunnlag for plantebaserte analoger til animalske produkter. Kun 0,1-0,2 prosent av kaloriene spist i studien var plantebaserte kjøtterstatninger; de plantebaserte UPF-ene i datagrunnlaget var i all hovedsak chips, kjeks og frokostblandinger. Til tross for dette dette ble selvfølgelig store saker i media som gav inntrykk av at resultatene gjaldt nettopp plantebaserte erstatningsprodukter.
Tvert imot viser studier at å spise plantebaserte kjøtterstatninger som er høyt bearbeidet ikke “nuller ut” den positive helseeffekten av å spise et plantebasert kosthold.2
Misinformasjon om plantebaserte UPFer, kan regnes som en del av det Verdens helseorganisasjon har kalt en “infodemic”: En rask spredning av falsk eller villedende helseinformasjon. Eksempler er at talg fra biff er sunnere enn frøoljer, eller at meierismør er sunnere enn planteoljer – begge er kategorisk uriktige ifølge vitenskapelig evidens.3
Å spise mest plantebaserte råvarer er helsefremmende og, men mye tyder på at om man bytter kjøtt med et plantebasert alternativ – særlig dersom du uansett hadde tenkt å spise den animalske – er det en fordel til sammenligning med “originalen”.
PAN International, en legeorganisasjon med fokus på mat og ernæring, er kritisk til den negative omtalen av plantebaserte erstatningsprodukter, og trekker frem den helsefremmende effekten med å erstatte kjøtt med plantebaserte alternativer – selv de høyt bearbeidede, siden de er et nyttig verktøy for å hjelpe pasienter å redusere inntaket av rødt kjøtt, inneholder mer fiber, kan bidra til vekttap og bedre tarmhelse. 4
Også organisasjonen AHA(American Heart Association) har laget retningslinjer for UPFer og hjertehelse, hvor de trekker frem at visse plantebaserte UPFer kan bidra til et sunt kosthold, og behoved for mer nyanserte underkategorier innen NOVA-klassifikasjonene.5
