Gå til hovedinnhold

90 organisasjoner går sammen om å oppfordre EU til å innføre grønnere og mer bærekraftig matsystem  

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 29. september

Dagligvarekjeder, produsenter og bransjeorganisasjoner fra en rekke ulike Europeiske land har gått sammen med et krav om at EU nå innfører en handlingsplan for et sunt, bærekraftig, motstandsdyktig og rettferdig matsystem.

Blant annet Lidl, Nestlé, Danone, Oatly og tyske Ahold Delhaize har blitt med på å danne en koalisjon som har som mål å påvirke EU-regjeringer til å samarbeide om et nytt, sunnere og mer rettferdig matsystem i Europa.

Dokumentet, som har fått navnet EU Policy Action Brief, ble lansert i Brüssel tidligere denne måneden, og det politiske handlingsnotatet er laget med EAT LANCET-kommisjonen sin forskning og anbefalinger om et hovedsakelig plantesentrisk kosthold som hovedkjerne.

Den oppdaterte EAT-Lancet 2.0 rapporten kom ut i oktober i fjor, og som ett av hovedpunktene slo den fast at matproduksjon alene er hovedårsaken til at fem av ni såkalte ‘plantetære tålegrenser'(som biologisk mangfold og ferskvann) overskrides. Rapporten konkluderte også med at en omlegging til et kosthold med mer frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og fullkorn kan forhindre opp til 15 millioner for tidlige dødsfall hvert år.

Veganske produkter fra Lidl
Foto: Vemondo/Lidl

Utviklingen av den nye handlingsrapporten var en prosess som ble satt i gang av på et møte som bestod av EAT kommisjonen, organisasjonen Physicians Association for Nutrition (PAN International), The Protein Project , BirdLife Europe , FEAST , Convene og Fern. 

Ifølge nettstedet Vegconomist ble de ulike deltakerne delt inn i seks grupper som skulle representere bønder, forbrukere, folkehelseaktører, detaljhandel og produsenter, byer og mattjenester, og hver gruppe utarbeidet sin egen liste over politiske krav før arrangørene kartla hvor de overlappet. Notatet presiserer at det å bidra til prosessen ikke betyr at man støtter hver enkelt anbefaling.

Offentlig innkjøp for å stabilisere etterspørsel

Det eneste kravet alle de seks gruppene var enige om at måtte gjennomføre, var innkjøpskriterier basert på EAT-kommisjonens ‘planetariske helsekosthold’ for offentlige institusjoner som skoler, sykehus, fengsler, offentlige kontorer og sykehjem. Poenget med dette var enkelt: Om alle disse offentlige institusjonene forpliktet seg til å kjøpe disse varene, ville man kunne klare å skaffe en stabil etterspørsel som produsenter og leverandører da kan planlegge ut fra.

Illustrasjon av hvordan et planetarisk helsekosthold burde være sammen, ifølge EAT-kommisjonen
Illustrasjon: EAT Lancet

Andre ting gruppene diskuterte og kom til enighet rundt, var ting som verdikjedeutvikling, finansielt og økonomisk støtte, regler for merking og reklame, støtte til forskning og innovasjon, samt handels- og markedsregler rundt dette nye matsystemet.

Moms-samarbeid og klare mål for proteinskifte

Rapporten man stod igjen med beskriver hvert enkelt fellesskaps spesifikke forespørsler, og detaljist- og produsentgruppen – som inkluderer European Alliance for Plant-based Foods, Flora Food Group, EUVEPRO og The Good Food Institute – går enda lenger enn hovedanbefalingene.

Nærbilde av grønn handlekurv i en matbutkkk hos kjeden REWE i Tyskland
Foto: REWE Group

Disse organisasjonene oppfordrer nemlig til et eget samarbeid og nye regler rundt dette med moms mellom medlemsstater, noe som kan innebære å utligne avgiftssatsene for plantebaserte alternativer med deres animalske motstykker, EU-omfattende retningslinjer for mål for proteinskifte, og raskere markedstilgang for ny mat «uten at det går på bekostning av mattryggheten».

Andre store aktører i mat- og serveringsbransjen, som Sodexo og HelloFresh, ba også om klarere tilrettelegging for proteinskifte, og at det burde være et minimum med ett næringsrikt, plantebasert måltid i alle offentlige kantiner.

Gruppene diskuterte også hvorvidt momskutt var den beste støtteordningen, og hvordan man kan løse at helsegrupper ønsker enda mer obligatoriske mål for kostholdsskiftet. De sistenevnte ønsket også å advare kommisjonen om feilaktige beskjeder man i dag blir bombardert om angående utlraprosesserte matvarer, som i stadig større grad bruker for å så tvil om plantebasert kosthold – og det helt uten base i verken vitenskap eller virkelighet.

– Europas matssytem er ved et kritisk veiskille. Vi har vitenskapen og vi har bygget opp et stort nok ønske om en omlegging, forklarer politkkansvarling for EU politikk hos ProVeg International, Lucia Hortelano, til Vegconomist. Hun legger til:

– Det vi trenger nå er et EU-vidt rammeverk som skal gi folk, bønder, forretninger og forbrukere en ‘nudge’ – eller initiativer som gjør at man velger – plantebasert mat, og dermed gjør mer bærekraftige valg.

Les også